"\r\n

FAQ

/FAQ
FAQ2017-11-17T14:11:22+00:00

Gestalterapeutstudiet er en fireårig høgskoleutdanning (120 studiepoeng) ved Norsk Gestaltinstitutt Høgskole (NGI). Opptaktskravet er minimum 3 års høyere relevant utdanning fra tidligere, samt en intervjuprosess med fokus på motivasjon og egnethet. Et av kravene før uteksaminering er minimum 70 timer egenterapi. Dette gjør at den enkelte terapeut har jobbet med egne prosesser og dermed skal ha god kjennskap til seg selv – på godt og vondt. Så alt i alt har gestaltterapeuter minst 7 års høyere utdanning. I tillegg stilles det krav til profesjonell erfaring i arbeid med mennesker (noe som ikke er tilfelle for psykologer og psykiatere ved endt utdanning).

For å benytte initialene MNGF (Medlem av Norsk Gestaltterepaut Forening) må gestaltterapeuten være utdannet ved en EAGT-godkjent (European Assosiation of Gestalt Therapy) utdanningsinstitusjon. Praktiserende gestaltterapeuter MNGF må motta veiledning, samt følge NGFs (Norsk Gestaltterapeut Forening) etiske retningslinjer. NGF er medlem av EAGT.

Det  som skiller denne terapiformen fra den mer kognitive psykoterapien er nettopp det at gestaltterapien har en helhetlig tilnærming, at vi tenker det er tett sammenheng mellom tanker, følelser og og kropp.

Terapeuten er ikke objektiv eller nøytral, men bruker seg selv i møte med klienten og kan eksempelvis dele sine tanker og følelser om hva som skjer med terapeuten selv i møtet med klienten (dersom dette anses som formålstjenelig i den konkrete situasjonen underveis i terapien) Alle de metoder vi bruker har vi selv god erfaring med underveis i studiet, og gjennom egenterapi.

Gestaltterapeuten forøker å møte klienten/deg uten å tolke eller å dømme, der fokuset ofte er å oppdage og utforske i trygge rammer hva du gjør og hva som skjer med deg i ulike situasjoner/relasjoner. Fokus på hvordan du gjør det du gjør, mer en hvorfor. Dette kan gi deg som klient og meg som terapeut mer frihet og kreativitet, siden det ikke er noen «riktig» vei å gå.

Terapeuten skal ikke finne en løsning på klientens problemer, men hjelpe klienten inn i gode prosesser, slik at han kan finne noen svar selv.

Gestaltterapi tilhører en antidiagniostisk tradisjon. Det vil si at det ikke settes diagnoser som passer inn i det tradisjonelle helsevesenet. En gestaltterapeut er opptatt av det som skjer mellom deg som klient og meg som terapeut her og nå, og arbeider ut fra en helhetstenkning der symptomene på plager og problemer slik klienten opplever og beskriver dem, er en del av det som utforskes i terapien. Utforsking og behandling av klientens problemer er sammenknyttet og foregår samtidig.

Dog hvis klientens tilstand er alvorlig, vil jeg i samråd med klienten sette vedkommende i kontakt med lege/helsevesen dersom dette ikke allerede er gjort.

Gestaltterapi bygger bl.a. på gestaltpsykologiske teorier og ideer fra eksistensiell-fenomenologisk filosofi. I praksis betyr dette at oppmerksomt nærvær, tilstedeværelse og bevissthet brukes som grunnleggende metode for utvikling og endring. Dette har fellestrekk med den “her og nå” filosofi og praksis vi blant annet finner i Mindfullness og i buddhistisk tradisjon. Gestaltterapi har ingen religiøs tilknytning.

Her og nå fokus innebærer i praksis også at man mer mer opptatt av hvordan klientens historie erfaringer preger klienten i dag (mer enn hvorfor). Terapeuten kan benytte seg av teknikker som kan ”gjenskape” de situasjonene som oppleves som vanskelige for klienten, selv om dette også skjer spontant. På den måten vil terapeuten aktivisere klienten ”her og nå”, for at han eller hun skal bli bevisst sin eksistens og sine muligheter. Ved å gjøre klienten oppmerksom på hvor lite han/hun er bevisst på sine egne behov, kan klienten etter hvert oppdage flere valgmuligheter.

Selv om gestaltterapien tradisjonelt sett ikke har så mye fokus på fortid så kommer noen nettopp for å fortelle sin historie og har kanskje aldri hatt anledning til det. Da er det fokus og blir tatt på alvor.

I terapirommet kan klienten sjekke ut flere muligheter enn man ellers bruker i livet sitt, trene på det som er vanskelig, få støtte, trygge seg og finne den beste måten å takle det vanskelige på. Dersom det er vanskelig å ta et valg, kan det være fordi ting ikke er klart nok til å ta valget, og det er også greit å ta et valg om å ikke velge inntil videre.

I terapirommet eksperimenteres det gjerne med ulike handlingsalternativer. Den mest kjente teknikken gestaltterapeutene bruker, er den formen for rollespill som kalles ”den tomme stolen”:

Et eksempel for å beskrive denne teknikken, er en person som arbeider med forholdet til moren sin. Det kan enten ha vært en nylig uoverensstemmelse mellom dem, eller minner fra tidligere som plager personen. Ved bruk av ”den tomme stolen” som teknikk, ser klienten for seg moren sitte på stolen i terapirommet, og si det man har lyst til å si til henne. Underveis spør terapeuten for eksempel: ” Hva skjer med deg nå”, ”Hvilke tanker gjør du deg?”, ”Hvilke følelser dukker opp?”.

Deretter kan vi hvis det føles rett utvide øvelsen ved at klienten setter seg i stolen og spiller rollen som moren. Terapeuten spør kanskje: ”Hva ville moren din sagt nå?” og så spiller klienten rollen som moren. Deretter setter seg tilbake i sin stol, og slik veksle fram og tilbake mellom rollene. På denne måten tenker gestaltterapeutene at klienten fra eksemplet over vil se uoverensstemmelsen med moren fra ulike sider, og at de slik vil få et bedre grunnlag til å ta et valg om hva de skal gjøre videre.

Jeg arbeider hele tiden i dialog og samråd med klienten. Jeg legger vekt på å finne fram til hvordan og når det er trygt å gjøre små “eksperimenter” eller øvelser, for at klienten kan få nye erfaringer og opplevelser. Hvis klienten ønsker kun å prate er det mer enn nok.

Underveis i terapien har vi jevnlige refleksjoner over hvordan terapiforløpet er, og bestemmer sammen når terapien avsluttes.

Stress er noe annet enn å ha det travelt. Stress kan ramme alle og er du stresset over tid kan stress gi alvorlige skader på kropp og sjel.

Jeg har erfaring med å jobbe med stress, og vet at det nytter. Den sikreste måten å motvirke stress er å lære å sette grenser og bevisst arbeide med avslapning. Gjennom samtaler og øvelser vil du bli bevisst dine egne tankemønstre og verdipreferanser, følelses- og kroppsreaksjoner. På denne måten vil du få et viktig redskap til å mestre stress og til å leve et rikere liv.

Jeg jobber for at du skal få kunnskap om stress, økt kjennskap til egne stressfaktorer og avklare din underliggende motivasjon for at du handler slik du gjør.

Gestalt er tysk og oversettes ofte med skikkelse, helhet, form eller figur. Gestaltterapeuter oversetter gjerne gestalt med ”meningsfulle helheter”. Grunnen til dette er at gestaltterapeutene deler gestaltpsykologenes antagelse om at det er organiseringen av våre sanseinntrykk i “gestalter”, som gjør at vi opplever vår situasjon som meningsfull. Vi søker hele tiden å sette mening på det vi opplever. Tilknytningen til ordet terapi tilsier at det kan oppstå problemer i dannelsen av disse “gestaltene” eller det å skape mening i det som skjer i livet vårt. Gestaltterapien er av den oppfatning at man kan påvirke disse prosessen slik at” gestaltene fullføres” – at vi får en ny eller større mening med det som har skjedd eller skjer, med tilhørende mer ro og harmoni.

Målet med gestaltterapi er å øke klientens bevissthet om seg selv og sine handlingsvalg, for å bli i bedre stand til å ta (bedre) valg. Dette må ikke tolkes som at gestaltterapeuter har som hovedmål å få klientene til å handle annerledes. Gestaltterapeuter tror på det de kaller “forandringens paradoks”. I det ligger det en tro på at selv om klienten velger å ikke forandre seg eller ikke velge å gå for andre handlingsalternativer, kan det å ha blitt mer bevisst om et fenomen i seg selv gjøre det lettere for klienten å leve i en vanskelig situasjon eller med et dilemma.

Gestaltterapi kan brukes til bearbeidelse av traumatiske opplevelser, i livskriser og vanskelige situasjoner i familie- og arbeidsliv og i ren egenutvikling. Behandlingsformen utøves både som individuell terapi, parterapi, familieterapi og gruppeterapi.

Mange tenker at de kan gå én time til en terapeut eller psykolog, motta noen råd og vips, så blir alt bra. Det stemmer dessverre ikke. Terapi foregår som oftest over noe tid. Hvor lang tid er avhengig av problematikk.

Velger du å gjøre plass til gestaltterapi i livet ditt er det vanligst å møtes en gang pr uke eller annen hver uke. Men du kan velge å gå sjeldnere om du ønsker det. Terapien varer fra noen få ganger til flere år, alt etter dine behov. Det kan skje i terapeutens kontor eller som en online samtale (muntlig eller skriftlig).

Den viktigste komponenten i terapi er relasjonen mellom terapeut og klient, at den personlige kjemien stemmer. Det er ikke lett å snakke om vanskelige følelser med en terapeut som du ikke har god kjemi med.

Du kan gjøre en del selv for å mer ut av din terapi. Her er det noen tips jeg har erfart kan være virkningsfull.  Terapi går i faser. I noen perioder skjer det mye, andre ganger mindre. Noen terapitimer brukes for å bygge opp for hendelser senere. Spørsmål du kan stille deg:

– Høster jeg noe i terapien?
– Skjer det noe endring i livet mitt?  – lærer jeg noe i terapien?  – handler jeg – reagerer jeg på nye og mer hensiktsmessige måter?
– Stoler jeg på terapeuten?
– Er det noe som jeg reagerer på – irriterer meg i terapien?
– Er det tema jeg bevisst unngår å ta opp i terapitimene?
– Er jeg motivert –  tror jeg på det vi holder på med?

Andre råd:
– Lurer du på noe så spør -er det noe du reagerer på så å gi beskjed!
– Hold ut om fremgang uteblir, ta opp denne type frustrasjon med din terapeut
– Skriv gjerne ned tanker og refleksjoner fra terapitimen
– Skriv  ned endringer som skjer i livet ditt
– Gi beskjed innledningsvis om det skal skje viktige begivenheter etter terapitimen eller i nær fremtid. Terapitimen kan og bør tilpasses livet du lever.  Husk at terapitimen kan benyttes til å styrke deg i forhold til begivenheten du står overfor.
–  Prøv å sette av tid for deg selv før hver terapitime til å “tune inn” – og etterpå til å reflektere og oppsummere.
– Om du over tid er skuffet eller forvirret av terapien så ta det opp med terapeuten. Det kan gi store gjennombrudd for deg. Hvis ikke det hjelper finn en annen. Ikke gi opp. Ikke alle terapeuter og terapeutiske retninger fungerer like godt for alle: terapi som metode for bedre psykisk helse og selvutvikling fungerer for de fleste. Det kan være en jobb å finne en terapeut og terapiform som passer for deg.
–  Ikke avslutt terapien brått.  Det anbefales å ha en eller flere avslutningstimer. Gi beskjed til terapauten at du ønsker å slutte slik at han/hun får forberede seg på en forsvarlig og profesjonell sluttprosess.

De fleste norske fastleger er godt kjent med og anerkjenner gestalt psykoterapi. Mange klienter tar kontakt etter råd fra fastlegen sin.